Innlegg fra Roger Gjerstad

Kunstbiennalen i Bergen kan markere et kulturhistorisk tidsskille

”Det har alltid gitt årsak til forundring at høydepunktene i kunstens historie -Athen 6- 500- tallet f. kr, Europa på 11- 1200-tallet, by-statene i Italia på 13- 1400-tallet, er knyttet til små samfunn sammenlignet med typisk moderne statsdannelser. En pleier gjerne å se bort fra dette forhold, betrakte det som uvesentlig, ja til og med forutsette at den største og sterkeste stat på et dertil egnet tidspunkt må kunne frembringe den beste og lødigste kunst. En slik antakelse finner ingen støtte i historien”; heter det i et skriv fra Unesco.
Menneskerettighetserklæringen i De Forente Nasjoners pakt har slått fast at: ”Alle mennesker skal ha rett til fritt å delta i det kulturelle liv, til uhindret å oppleve kunst... ”. Det prinsipp som ligger til grunn for denne bestemmelse, er alle individers fundamentale behov for selv å gjøre estetiske erfaringer. Det innebærer at kunstprosessene i sitt mangfold bærer i seg hele menneskets tanke- og følelsesverden, samtidig som disse kreative prosessene tjener samfunnets formål.

En helhetlig kulturell infrastruktur.
Dette historiske og internasjonale perspektivet viser at det er et nasjonalt ansvar å utvikle en god kulturell infrastruktur for nyskapende aktivitet – innovasjon, i samfunnet. Norge har som andre land et instrumentelt behov for å utvikle samfunnet til et samvirke av frie menneske, som trives, blomstrer og skaper optimale verdier. Derfor er også Vestlandet avhengig av å utvikle en best mulig kulturell infrastruktur, innovasjonsstruktur og næringslivsstruktur. IKT -samfunnet innebærer en ny struktur og ny kommunikasjon i samfunnene, derfor var Verdensbanken, allerede i år 2000, tydelig på hvor viktig det var å sette fokus på en helhet i den kulturelle infrastrukturen; for nettopp å utvikle næringsliv og verdiskaping ikke bare i en by, men derimot i en region eller et land. De fleste byer i verden representerer mer og mer like urbane tilbud. Derfor er det de byer som koordinerer distrikters mangfold som vil representere et brudd eller en modernitet og som vil være ledende og spennende. Bergen har kort vei til et stort mangfold av natur og forskjellige sosiale enheter og har slik en unik kvalitet i forhold til andre byer. En ansvarliggjøring av kommunene i fylket er avgjørende for et dynamisk, skapende kulturelt nettverk og for å etablere Bergen til en kulturmetropol av en ny type.

Betingelser for Norges Kulturregionen.
Betydningen av kunstfeltet, som en helt nødvendig del for samfunnsutviklingen, er kjent gjennom utallige meldinger. Siden feltet i tillegg er svært lite kostnadskrevende, ville ethvert ”smart” samfunn med global finanskrise, arbeidsledighet og omstilling av næringslivet, investert betydelig i skapende kunst, økt bruken av feltet og lagt vekt på denne fornyende aktiviteten. I Bergens Tidende viser Høyskolelektor T. Stangeland 20-02-2009 til forfeilede forsøk fra USA, der en prøvde å starte undervisningen av 4 åringer i matematikk og språk ved drill og pugg. Resultatet ble senere fremdeles 700 000 analfabeter fra High School. Det svake punkt ligger i en manglende forståelse for en rett til individuell utvikling og at ”kunstfagene er viktige for optimal utvikling av hjernen og dermed for alle læring.” ”Arbeid med kunstfag gjør hjernen raskere.” På tross av slik allmenn viten, viser levekårsundersøkelser gang på gang, at kunstnerne som er en høyt utdannet gruppe, fremdeles fungerer på ”sparebluss”. Her ligger ”bjørnen begravd ” for samfunnsplanleggere og politikere, som ønsker et samfunn med trivsel, god ”helse” og utvikling.

Kommunalt ansvar.
Vitalitet i hele regionen, innebærer derfor i dag at den skapende kunst- aktiviteten må ”gjennomsyre” alle kommunene på Vestlandet. Til forskjell fra den naive urbanismen fra 1990-tallet der byene var seg selv nok, trenger det internasjonale samfunnet nå møteplasser som Bergen, for å koordinere mangfoldet av de utfordringer, som bydeler, nabokommuner og naturen representerer. Det er ikke å komme utenom, at investeringer i skapende kunstmiljøer, visninger og utveksling er minimalt utbygget i kommunene rundt Bergen. Byen kan dermed pr. dato, ikke få en kvalitativ utvikling.

Kommunenes fortvilte stedsutvikling.
Svært mange kommuner driver på med stedsutvikling, da det er sterk sammenheng mellom økonomisk vekst og tilstedeværelsen av mennesker som arbeider med skapende arbeidsprosesser. Ofte ender dette i dyre konsulenter og et naivt behov for egen lokal vekst. En mangler alltid kapital direkte til skapende aktivitet og et utvekslende nettverk. Førsteammanuensis Donatella De Paoli ved Handelshøyskolen BI, påpeker i en rapport det store behovet for kompetanse på feltet. Paradoksalt ligger den i betingelser for skapende aktivitet og derfor i erfaringene til de skapende kunstnere. Den konkursrammede spanske byen Bilbao, tok opp kjempelån for å få etablert et nytt Guggenheimmuseum og nettverksarbeid med New York. En slik kjempesatsing har De Paoli ikke sett i Norge, med unntak av byggingen av operaen i Oslo. Ironisk nok ligger den i den norske kommunen som i minst grad holder på med kulturdrevet stedsutvikling. Bilbao sitt ambisjonsnivå på tvers av hovedstaden Madrid er utfordringen for Bergen og Hordaland .

Ny Biennale for samtidskunst.
”Høstutstillingen” var en forløsning av kunstnerisk innovasjon tilpasset industrialismens utvikling og en viktig del i den kulturelle infrastrukturen, for den nye nasjonen Norge. Ideologien var å la alle norske kunstnere i utlandet og i Norge få en stor visningsmulighet og slik sikre mangfoldet som kvalitet til innbyggerne. Dagens internasjonale biennaler viser ofte dyre verk for turisme og nasjonale markeringer. Disse vil bli avløst av en aktivitet som driver fram regionale dynamisk skapende miljøer med utveksling av kunstverk og kunstnere. Dagens revolusjonerende IKT -samfunn er nå helt avhengig av flere nasjonale og internasjonale fellesvisninger av mangfold. Slik er ”Høstutstillingen” som et hundreårig ”propp i røret” for videre utvikling og er derfor gått ut på dato. En ny kunstbiennale i Bergen er derfor en lykke for alle, selv om den kommer sent. Et utarbeidet forslag til kunstbiennale for Bergen ble lagt i skuffen i kommunen i 1996!

Det er og på høy tid at en innser den instrumentelle og økonomiske nødvendigheten av å gripe fatt i kunstnernes arbeidsbetingelser, slik at samfunnet utvikles. 30 år med kulturmeldinger burde være en tilstrekkelig ”ørkenvandring” for kunstnerne for gjentatt å påpeke denne nødvendige innsikten til et ”sovende” Kulturdepartement. Et samvirke mellom samtidskunstnere og samfunn, der samfunnet ønsker en vitalitet, innebærer kort og godt, en økt bruk av samtidskunst, betaling for bruken og gode visningsmuligheter i alle kommuner.

Er drømmen mulig for Bergen.
Vår nye teknologiske tidsalder innbyr til at alle kan nå alle kunstverk gjennom nettet. Derfor er kun ett nasjonalmuseum et maktprosjekt for en sentral adel, da en selvsagt burde ha en nasjonal samling som bestod av utvekslende avdelinger i landsdelene. I det langstrakte Nordland bygget man ikke ett fylkesmuseum, men lagde et større kunstverk i de fleste kommunene. Gammelmodig hevder en tidligere kulturminister at ”vi har et skrikende behov for ett stort museum for moderne kunst” og det nye bygget skal selvsagt ligge på Vestbanetomten og for en lokal byutvikling. I dette ”navle” -perspektivet markerer den nye kunstbiennalen i Bergen en ny tenking, og kanskje en ny epoke for skapende aktivitet i Norge. Men, en satsing kun i Bergen på Vestlandet vil være å følge opp mytene om at nye ideer skapes og skal vises midt i den sentrale byen. Uten å vitalisere Vestlandet vil, Biennale- Bergen kun bli en rosa drøm som vil drukne i forhold til den sentralistiske og voldsomme satsingen.

Skattefritak for privat kapital.
Løsningene ligger i to forhold: 1. Alle kommuner deltar i å utvikle en vitaliserende og koordinerende biennale i Bergen. Basis for denne må være å etablere formidlingssentre på kunstnerfaglig premisser i Hordalandsregionene og, 2. at Hordaland blir et nasjonalt prøvefylke for en forsøksordning, der privat kapital kan få skattefritak, ved investeringer i skapende kunstarbeid. Dette forslaget innebærer at privat kapital får skattefritak om en investerer i et foretak med mer enn en kunstner, registrert som et regnskapspliktig, ansvarlig selskap -” et Kulturans”. Forslaget medførte straks møte i Kulturavdelingen i Bergen kommune hvor det blir løpende vurdert, mens det, etter ett år i Kulturdepartementet og Finansdepartementet, er ”sovende”. Uten tilstrekkelig med kapital, for å betale for økt visning av kunstneres idé og skapende arbeid, blir samfunnets sosiale utvikling og kulturelle infrastruktur bare en forførende tanke. Til sammenligning vet vi at universitetene i Norge ligger langt ned på listen over universiteter med renome og kvalitet, mens et av de svenske ligger helt i toppskiktet. Årsaker er kort og godt, at den, på toppen av offentlig kapital, har en betydelig tilgang av privat kapital.

Radøy Kunst Senter tar derfor sitt ansvar for Kulturregionen og lager en utviklingsplan for det første lokale kunstsenter for samtidskunst, bygget på kunstnernes betingelser og setter en internasjonal ”dagsorden”, som en basis for en kommende biennale i Bergen.

Roger Gjerstad
Billedkunstner
Styreleder for Skolenes Kunstverksted i Bergen
AU-leder for Radøy Kunst Senter