Tenkning rundt en "tradisjonell" biennale

Utgangspunkt for punktene under er hvordan vi kunne se for oss en mer tradisjonell form for biennale i Bergen.

Biennale:
En biennale som foregår utenfor de etablerte kunstinstitusjonene. Institusjonene kan ha sine utstillinger, men biennalen foregår andre steder (industribygg, eks. Arenum el. lign). Gjerne et hovedbygg og flere små utstillingssteder i sentrum og omegn. Ved å legge arrangementet utenfor de etablerte institusjonene vil en lettere frigjøre seg den profil institusjonene vanligvis representerer. Dette kan være med på å trekke nye publikumsgrupper.

En biennale som prioriterer flere verk av hver kunstner fremfor mange kunstnere med et verk hver. Dette kan skape mer dybde i den kunst som vises. Det er ønskelig at verkene er nye og gjerne produsert spesielt for biennalen. Antall kunstnere som deltar på biennalen kan variere fra ca.30-50 stk.

Det teoretiske:
Under biennalen må det være en teoretisk plattform parallelt med utstillingene som workshop og seminarer. Det kan være ulike nivåer på workshopene/seminarene slik at noen er rettet mot fagfolk innen kunst og andre til et mer generelt publikum. I forhold til det teoretiske kan et samarbeide med universitetet være interessant. Det er lite kritikere i Bergen. Ved å benytte universitetet/kunsthistorie kan det generere mer kunnskap og forståelse rundt samtidskunst og dette kan igjen føre til at flere vil bli kritikere. Samtidig som man benytter resurser som allerede finnes i byen. Publikasjon utgis i forbindelse med biennalen med relevante tekster.

Residency:
Det kan være en residencyordning tilknyttet biennalen. Kunstnerne kan produserer verkene lokalt, eksempelvis bo i Bergen en periode og benytte seg av lokale fasiliteter/verksteder. Ved at tilreisende kunstnere bruker de resursene som allerede finnes i byen oppstår et møte mellom tilreisende og lokale kunstnere som kan skape nettverk og utvikle det lokale kunstmiljøet. Samtidig som kjøp av materialer og produksjon lokalt vil legge igjen kapital og være med på å opprettholde arbeidsplasser.

Organisasjonsform:
Det må lages en fast struktur f.eks. ved en biennalestiftelse. Kunstnere må være med i dette leddet. Organisasjonen/stiftelsen må være liten og strukturert. Det må legges opp til en styreform som fungerer over tid og ikke påvirkes av politiske endringer. En egen resursgruppe, som utnevnes av stiftelsen, finner kurator. Resursgruppen finner også en løs form på biennalen og det er ønskelig med en kontinuitet og helhet når det gjelder profil. Kuratoren må ha et åpent og fritt spillerom og bestemmer tema for den aktuelle biennale. Kuratoren velger selv hvilke kunstnere som skal være med og det må ikke være et visst antall lokale kunstnere. Men for at den aktuelle kurator skal få en oversikt over lokale kunstnere i området, og evt.ta disse i betraktning, kan et ledd være at HKS utvikler sitt kunstnerarkiv (f.eks. linke opp til kunstneres hjemmesider). Da kan dette bli en resurs for kuratorer og tilreisende ved at det blir lettere å få en oversikt over kunstnerisk produksjon i området. Om lokale kunstnere skal være med på biennalen må disse integreres på samme premisser som tilreisende kunstnere.

Publikum:
Det er viktig å bygge et nytt publikum i Bergen. Dette kan gjøres ved billig inngang, bred annonsering og kunnskapsrike formidlere. Formidling skaper kunnskap, forståelse og interesse for kunst blant publikum. Kunstnere kan ha ansvar for formidling. Det kan være egne omvisninger til ulike grupper eks. skoleklasser, sponsorer, PR og presse. Det er ønskelig å gi næringslivet større forståelse av kunst, gjennom visninger og deltagelse på seminarer. En generell økning av kunstinteresse vil føre til større marked og bedre besøkte utstillinger resten av året. Det er viktig at arrangementet er åpent og inkluderende og ikke bare for kunstverden, men likevel ha høy kunstnerisk kvalitet.

Finansiering, ringvirkninger og potensielle farer:
Pengene til en biennale skal ikke gå utover den ordinære støtten til kunstnere, eller kommende bevilgninger. Finansiering til biennalen hentes fra staten/kommunen og næringslivet. Næringslivet sponser og vil gjennom større forståelse kunne se verdien av kunst og få en utvidet kulturell kapital. Ringvirkningene av en biennale kan gjøre det attraktivt å være kunstner i Bergen, fordi det kan være med å skape relevante arbeidsplasser. En biennale vil også ta det lokale næringslivet som restauranter og hoteller i bruk. Gentrifisering må ikke forekomme, dvs kunstneren må ikke komme i skyggen, eller presses ut av for høye priser på bolig, atelier og visningsteder. Det viktigste grunnlaget for å skape et stort, aktivt og levende kunstmiljø, og dermed en aktiv og levende by, er å gi støtte slik at det er billig for kunstnere å bo og arbeide i Bergen, altså gjennom driftsstøtte/arbeidsstipend/gunstige ordninger og lign. Det er viktig at kommunen/staten og næringslivet ser at biennalen er et prosjekt som utvikles over tid. Det er viktig å tenke langsiktig.


Fordeler for det lokale kunstmiljøet og som også vil være positivt for byen:
-mer aktivitet
-faglig input
-bidra til bedre faglig diskurs
-styrke og samle kunstmiljøet
-tverrfaglig samarbeid lokalt
-skape nettverk utenfor byen
-utveksling > ringvirkning av residency > fellesprosjekter
-relevante arbeidsplasser til lokale kunstnere
-bruk av resurser i byen som verksteder, restauranter, hoteller
-mer publikum
-større marked