Hordalandsbiennalen

En biennale i Bergen vil stå i hard konkurranse med andre internasjonale biennaler og krever derfor sin særegenhet om den skal bli interessant. Vi foreslår derfor å ta med hele Hordaland fylke i biennalen. I tillegg til Bergen vil alle kommunene i Hordaland (33 kommuner) bli invitert til å delta i prosjektet. I Hordaland bor det nærmere 500.000 mennesker. Vi ser for oss et stort "Art in Residency" program i forbindelse med en slik "Hordalandsbiennale". Dette for å unngå en ny "tom" utstillings-biennale. Et slikt program vil kvalitetsikre et bredere faglig innhold i biennalen, både for de inviterte kunstnere og lokalsamfunnet. Hver kommune er vertskap for 1 til 4 kunstnere. Kommune, i samarbeid med det lokale næringslivet, delfinansierer det lokale prosjektet (bolig, lønn, produksjonspenger, osv.)

De deltagende kunstnerne skal ha en separatutstilling hver. Arbeidene skal være del- eller helprodusert før residency-oppholdet og vil også være grunnlaget for å blir
invitert. I tillegg får disse kunstnerne anledning til å jobbe med sitt kunstnerskap under et opphold på inntil 4 måneder. Arbeidet som bli utviklet under selve residency-oppholdet trenger ikke nødvendigvis å være knyttet til det tematiske i ”biennalen” eller bli presentert/utstilt under ”biennalen”. Biennalens bidrag i forhold til kunstnerne er å støtte opp om deres kunstneriske utvikling, uavhengig av de kuratoriske og tematiske grepene i biennaleprosjektet.
Vi ser for oss at alle utstillingsåpningene vil skje samtidig som et simultant rhysomatisk fenomen som vil bli billed- eller lydoverført til alle ’biennalekommunene’. Et eller flere faglige seminarer må også finne sted i tilknytning til alle åpningene. Dette kan være bidrag fra de etablerte kunstinstitusjonenen i Bergen (Bergen Kunsthall, Kunstmuseene i Bergen, KHiB osv.)

Ideer om mulige gjennomføringsstrategier
Bergen kommune vil være den naturlige hovedinitiativtakeren og Bergen selve ’kjernen’ i prosjektet. Kommunen setter i gang prosessen med å engasjere en kunstnergruppe til prosjektarbeidet. Med utgangspunkt fra Bergen skal denne gruppen ta på seg oppgaven å reise rundt til de forskjellige kommunene. Dette vil ligne en ”kunstmisjon”. Deres mål vil være å presentere og ”selge” biennaleideen til de ulike kommunene og næringslivet i hvert område. De skal også skissere muligheter, utfordringer og behov i hvert område ved å kartlegge eksisterende kulturtilbud, relevante kunst- og kulturorganisasjoner, utøvende kunstnere og eksisterende kunst- og kulturinfrastruktur. Bergen kommune (som den største kommunen i prosjektet) blir vertskommune for flest kunstnere. Kunstnerne skal ha opphold på ulike steder i Bergen. Og nødvendigvis ikke bare i den sentrale delen av byen. Det er interessant å tenke seg at prosjektet finner sted i områder utenfor den eksisterende sentrale institusjonskjernen i Bergen, at det beveger seg geografisk ut i de ’nye’ bydelene. Som Åsane, Fyllingsdalen, Loddefjord etc.
Når ”misjonsgruppen” har gjennomført sin jobb, vil man få et tydelig bilde av kommuner og aktører som vil være deltagere i den første utgaven av prosjektet. En representasjonskomité vil bli dannet med deltagere fra kommunene. Denne komiteen vil få ansvar for å sette i gang planleggingen av prosjektet

Fordeler
Vår hypotese er at det vil være lett å skape begeistring i de ulike kommunene fordi satsingen betyr deltagelse i et internasjonalt kunstprosjekt. Dette vil representere noe helt nytt for de fleste av disse kommunene. Denne energien og ’trykket’ fra de ulike kommunene vil komme i tillegg til den energien vi i Bergen greier å etablere for et slikt prosjekt. Og at Bergen viser en slik inkluderende innstilling til sine nabokommuner, vil både på kort og lang sikt ha en positiv virkning på regionen. Brobygging og nettverksbygging er nøkkelord her. Synergieffekt vil bli generert ved bruk av det som nå er ubrukt potensiale og energi rundt i hele Hordaland. Mange kommuner sitter med både økonomiske og andre ressurser som kunne komme prosjektet (og hele regionen) til gode. Vi ser for oss et prosjekt som blir bygget opp fra det lokale og fra de allerede eksisterende kunstnerkretsene og ut i det internasjonale. Ikke omvendt.

En annen viktig dimensjon i utviklingen av dette prosjektet må være å bidra til å utvikle en bærekraftig menneskelig, organisatorisk og fysisk infrastruktur for kunstproduksjon i regionen.

En viktig prioritering vil også være å bruke biennaleprosjektet til å utforske muligheten for å aktivere nye arenaer og områder for samtidskunst i regionen. På denne måten får man et bredere nedslagsfelt og et større publikum. Å dyrke en mye større samtidskunstforståelse i regionen kan bidra til et større marked for kunst, noe som automatisk vil resultere i bedre livsvilkår for de aktive kunstnerne basert i regionen.

Ved å ’dra med ’ hele Hordaland i en slik biennale, ser vi for oss at det vil bli mer attraktivt både for internasjonale og lokale kunstnere å delta, på hver sin måte. Dette fordi det ikke bare blir snakk om en enkelt by, men en hel region. I tillegg til Bergen, 32 andre kommuner med sine ’baktepper’ av historie- og kunsttradisjoner. Både lokale og inviterte kunstnere vil få stor faglig input av såpass mange separatutstillinger. De inviterte kunstnerne vil kunne vise sitt kunstnerskap, utveksle kunnskap og bli godt kjent med andre kunstneres arbeid. Dette skjer i veldig liten grad i dag på de ulike biennalers kollektive utstillinger. I dagens biennaler oppleves ofte de enkelte kunstnerskapene underordnet arrangementets overordnede tematiske grep. Når enkeltverk blir satt sammen til en større helhet, overskygger verkene ofte hverandre.

Sammendrag
En biennale som representerer hele regionen vil ha både kunstneriske og økonomiske fordeler. I tillegg til Bergen forestiller vi oss at der ligger mye ubrukt kunstnerskap og god kunstadministrasjon ’gjemt’ rundt om i de forskjellige kommunene. Noe som biennalen og kunstmiljøet på Vestlandet kan dra nytte av. Både på kort og lang sikt. Vi tror også at selve innholdet i kunsten som vil bli vist på en slik biennale vil ’ha godt av det’. Kunstnerne vil bli inspirert på en annerledes måte og forhåpentligvis levere mer overraskende og utradisjonelle utstillinger.

Sett fra et internasjonalt perspektiv tror vi en biennale som representerer 'både by og grend' vil ha det lille ekstra (les. eksotiske) som kan gjøre en forskjell for inviterte kunstnere. Småsteder kan bli like interessante som store byer er for mange kunstnerne. I tillegg til at vi kanskje får en mer utradisjonell kunstnerisk biennale, kan det muligens bli lettere å finansiere et slikt løft av et arrangement. Alle kommunene får et eierskap til biennalen, mer og mindre selvfølgelig, og tar dermed ansvar for finansieringen av ’sin’ part. De vil ikke bare se den kunstneriske verdien av et slikt arrangement, men også de kommersielle ’bivirkningene’ av en slik deltakelse. Men først og fremst kan dette være starten på en vitalisering av kunsten og kunstmiljøet i både Bergen og hele Hordaland fylke.