Kommunens Biennaleseminar

Den 22 januar inviterte Bergen Kommune til seminar på Terminus for å diskut ere Bergensbiennalen. Deltakere var aktører fra kunstnerorganisajoner, representanter fra noen av byens atelierfelleskap, kunstinstitusjoner og politikere.

Dagen begynte med Solveig Øvstebø som oppsummerte den i alles øyner vellyk kede biennale konferansen. Evelyn Holm fra Kommunen og seksjon for kunst og kultur, presenterte forslag til organisering, format og innhold. Hvor punkter som viktigheten med lokal forankring og en åpenhet rundt biennale formen kom frem.

Dokken Diskuterer vid Kirsti van Hoegee og Malin Lennström-Örtwall, var invitert for å presentere sitt arbeid med biennaleworkshop og denne blogg. Biennalemanifest 2010 ble lansert og delt ut til seminardeltakerne.

Et panel bestående av Morten Kvamme (Kunsthallen), Karolin Tampere(R akett), Åshild Grana (KhiB), Sissel Lillebostad(Kuratorpraksis v/ KhiB), Malin Barth (3,14), Jørgen Lund (UiB). Anne Szefer Karlsen (HKS og Ctrl Z), Adriana Alves(BKFH) og Frode Sandvik (Kunstmuseet) kom alle med sine visjoner og tanker rundt en mulig Bergensbiennale:

- En biennale må representere noe helt nytt, ikke det vi driver med allerede.

- Vi må være villige til å satse.

- Viktighet med statlig forankring.

- Kunst må stå i fokus!

- Hvem er publikum? Hvem lager vi en biennale for?

- Det er mange som vil være med og mene noe om biennalen, viktig å gå for en visjon.

- La den kunstneriske ledelsen velge hvilken form biennalen skal ha.

En representant fra Frp etterlyste et større og positivt engagsjement fra ”kunstBergen” og syns det var alt for mye negative innstillinger ute og gikk. Hun fikk umiddelbart kommentarer og svar fra flere hold i salen at det var viktig med et analytisk og kritisk tenkende på dette stadie vi nå er på og at politikerne burde være glade for at vi tar oss tid til å tenke igjennom dette.

Etter den gode lunsjbufféen på Terminus fortsatte seminaret med kulturbyråd

Monica Meland (H) med Kommunens konklusjoner og forutsetninger for en biennale. Med Biennalemanifestet i sin hånd svarte Meland på noen av punktene fra manifestet på stående fot, og lovet at biennalen ikke må drives på bekostning av gjeldende tilskudd til kunst og kultur. -”Vi har ambisiøse men realistiske mål. Det er ikke sikkert vi får det til men vi vil!”avsluttet Meland.

Nestleder i Kommunens Komité for kultur kirke og idrett, Hans Carl Tveit (V) presenterte Bergen som biennale by fra kommunen sitt perspektiv. Kommunen har sett på utviklingen frem til 2020 og ønsker en spenstig by med engasjerte beboere, Bergen skal være Nordens mest spennende og nyskapende k ulturby til 2017 (kunstplanen). Bergen har et rikt kulturliv, det arrangeres flere festivaler både for de lokale miljøet og for et internasjonalt publikum. Kommunen mener en biennale som evner å favne både lokalt og internasjonalt vil være av betydning for Bergen som kulturby, både for kunstfeltet og for publikum. De ser en kunstbiennale som en kritisk og demokratisk arena, hvor kunsten samler oss uavhengig av hvor vi bor. Biennalen skal reise politsike spørsmål og spørsmål om hvordan Bergen skal utvikle seg som by. Den skal gi impulser og skape debatt. Være en arena for utdanningsinstitusjonene, hvor nye møter kan oppstå. Være en viktig impuls for utøvende kunstnere.

Dagens andre panel bestod av Solveig Øvstebø(Kunsthallen), Gina Barstad (Kulturkomiteen i Stortinget), Ole Jacob Bull (leder Norsk Kulturråd), Berit W Eldøy (Fylkes Kommunen) og Hans Carl Tveit (Kommunen, Komité for kultur og idrett).

Ole Jacob Bull mente Bergen har de beste forutsetningen for en Biennale i Norge. ” Alt ligger til rette for å lykkes her”. Og forteller at Kulturrådet er villige å gå inn med penger bare det kommer inn en god og gjennomarbeidet søknad. Han jemfører en mulig biennale i Bergen med Istanbulbiennalen, og mener det er viktig å gi honorarer til kunstnere og at et budsjett på 40.milioner burde være realistisk. Det finnes muligheter for at Kulturrådet ganske snart kan gå inn med 5.milioner til forprosjekt fordelt over en 5års periode.

Berit W Eldøy fortalte at Fylkeskommunen også er positive og villig til å gå inn med penger, dokk har de ikke de store kapitalene til rådighet, og forteller om de 200 000kr de har per dags dato. Men de vil arbeide for å kunne bidra med mere, samtidig som de ser et spleiselag mellom kommunen, fylket og næringslivet som nødvendig.

Gina Barstad sa prosjektet må ha lokal forankring og mener drivkraften må kom

me fra kulturlivet i Bergen, da er hun villig til å jobbe for en Biennale på stortinget. Hans Carl Tveit foreslo da at stortingsrepresentanter fra Hordaland må samarbeide om dette på tvers av partiene.

Solveig Øvstebø mener en biennale er bra for kunsten i Bergen, og mener det må settes ned et eget styre for å drive saken videre. Kunsthallen vil nok ikke ha dette ansvar, siden de allerede har sin egen agenda. Hun forteller også at det i en artikkel i Frieze magazine har blitt referert til at Bergen nå har manifestert seg som en biennaleby, og at flere av biennale deltakerne har kommet med positive tilbakemeldinger om Bergen og konferansen. Hun mener også at en Biennale ikke må gå i samme felle som Berg Art, å gjøre det samme prosjekter og utstillinger som skulle blitt gjort uansett.

Helt til slutt oppsummerte Monica Meland for kommunens vei videre i Biennale saken.

· Videre arbeid mot kultur departementet

· Fortsatt dialog med lokalt kunstliv: Biennaleforum

· Oppfølging av innspill fra dette seminaret

· Fortsatt internasjonal dialog med utgangspunkt i biennalekonferansens nettsider. (En utfordring til Bergen Kunsthall)

· Arbeide med organisasjonsform for en fremtidig biennale.

· Fremme saken i Bystyret.

Med så positive og godvillige politikere og deltakere finnes det store muligheter for at dette kan bli noe bra og at en biennale faktisk kan bli av bare noen tar initiativ og fører saken videre. Så det er vel bare å sette i gang, hvem inviterer til stiftelsesmøte?

What kind of biennale?

Inledningsvis vil jeg unskylde meg for at jeg skriver på engelsk. Det går fortere bare.

So the question, after "To Biennale or Not To Biennale" (if the answer was yes), must be; "What kind of biennale for Bergen?"  The question seems to me to be of vital importance if a biennale in Bergen is to establish itself as a viable addition to the overcrowded assembly of international art events and if it is to survive and thrive beyond the initial phase of establishing and announcing its presence.

As was observed at the conference, Bergen as an art city is relatively well positioned to develop such an initiative, having good existing institutions and an active local milieu. Bergen is also in the situation where it can (and should!) learn from, and avoid, mistakes made elsewhere. By now there can be little faith remaining in the potential of Momentum to become an important and sustainable biennale. It is in the wrong place to begin with, and beyond the disadvantages of location, it has so far signally failed to establish or develop an aesthetic or discursive agenda that can ignite interest across a broader spectrum of the artworld. I will freely admit that I can not specifically comment upon Momentum 2009 as I did not see it, but on the basis of my experience of previous editions of the event, I can not see Momentum as a model worth pursuing further.

And then there was LIAF. It had one great advantage over Momentum, in that Lofoten is a place a lot of people might be interested in visiting, whereas Moss is not. But then the remoteness of Svolvær, the lack of local infrastructure for a biennale and the extremely limited scale of the event, imposed both by economy and other resources, has meant that, at best, LIAF has done no more than limp from one festival to the next, without ever being able to consolidate its position.

Now Trondheim is about to join the fray, with not just one, but two potential biennales. One of these is under the auspices of the Academy (part of NTNU) and is intended to focus specifically on emerging artists with a background in the Nordic art education system. As I d o not know anything more than the bare bones of the project at this point, it is difficult to form any opinion. The other Trønder newcomer is Meta Morf, a proposed biennale for art and technology (or technologically-oriented art) that is being launched in October 2010 by TEKS (Trondheim Electronic Arts Centre). TEKS already has solid experience from arranging Trondheim Matchmaking, an annual festival/exhibition and seminar or conference, that ran through most of the last decade and ended in 2009. TEKS director Espen Gangvik (together with myself) was also one of the organizers of "Screens", a large exhibition and festival of electronic art that took place at several venues in Trondheim during the 1000 year jubilee in 1997. TEKS has a network locally and internationally, within the digital arts/technological arts milieu, and also within the field of technological research.

As a potential biennale, Meta Morf has the advantage that it addresses a specific area of practice within contemporary culture, and in that respect, is not simply one more biennale. There are of course many international events that are built around the art/technology matrix, and Meta Morf will need to establish its own profile relative to that field. Its major disadvantage, like that of Momentum, is location. Trondheim does not have, and maybe will never get, the kind of density of local infrastructure that supports an active and potentially expanding contemporary art milieu. Neither is the city a "tourist magnet" in the way that Bergen is and Svolvær may be. The greatest challenge, therefore, will be to attract a significant audience beyond the "hard core" of enthusiasts who will be drawn to an event like Meta Morf.

So the Bergen Biennale, if it is to be, must establish a profile from the very outset, then build upon this consequently in coming years in order to create an identity and a unique place within the larger context of the international art field. The specific Local-Global discourse that LIAF attempted to posit as agenda for its last edition will probably not work for Bergen, and the "Nordic Biennale" profile of Momentum is not a mantle to be taken on lightly. A suggestion raised during the conference last September was that Bergen could be the locus for a kind of "expert think tank" of biennale curators - but this will never fly. Why would any local or national funding agency support an event with such a narrow agenda? It seems clear that a substantial proportion of Bergen's active art milieu would welcome an event that brought significant and interesting artists/art projects to the city within a framework that both allowed and actively encouraged contact, dialogue, co-operation and debate. I would contend that by avoiding the "goldfish bowl effect" that is characteristic of many international biennales, Bergen could establish a model that would be both interesting and valuable for local actors and visitors alike - at a professional level. The next tough question has to do with audience development. A biennale with no audience will have a very short life. A comparison that sets things in perspective; the Sydney biennale attracts a number of visitors that is close to 25% of the population of the city of Sydney itself. And the population of Sydney is equivalent to the entire population of Norway. There are mountains to be climbed, literally and metaphorically.